om kunstløpjern
og Sliping av kunstløpskøyter

(Navigering på mobile enheter: meny oppe til venstre)

Radieslip

Kunstløpjern slipes ikke flate – de hulslipes med ønsket radius og med like høye ("rette") egger. I figuren nedenfor er begrepene hulradius (ROH – radius of hollow) og bite angle illustrert. Liten radius gir dyp slip, stor radius gir grunn slip på like tykke jern. "Radius" og "ROH" brukes om hverandre, og det vil framkomme av sammenhengen om det er en annen radius enn sliperadien det er snakk om.

Faktorer som påvirker valg av radius

Det er viktig å understreke at en bestemt ROH gir svært ulike utslag på ulike jerntykkelser. 

Med litt øvelse kan man lett forestille seg at en slipeskive med en bestemt radius (f.eks. 14 mm) gir en dypere slip på et bredt jern enn på et smalt jern. Det er derfor helt naturlig at smale jern slipes med mindre radius enn brede jern, gitt at man ønsker samme/tilsvarende bite angle.

Det er derfor strengt tatt riktigere å se på bite angle enn på ROH. Mer om hvordan bite angle regnes ut nedenfor - inntil videre nøyer vi oss med å si at en bite angle på 10° regnes som stor (dyp slip/liten radius), og en bite angle på 7° regnes som liten (grunn slip/stor radius. 

Men av rent praktiske årsaker er det likevel ROH alle snakker om - rett og lett fordi det er radien man stiller inn på slipemaskinen og justerer slipeskiva til. Men det er uansett viktig å ha kunnskap om den effekten en ROH har på et tynt jern vs. et tykkere jern. 

Altså: 1) "dyp slip" fra liten radius og 2) "grunn slip" fra stor radius. 

Hva som er riktig/anbefalt ROH (på en gitt jerntykkelse) påvirkes av flere faktorer:

1. 1. Skøyteløperens vekt

   2. Skøyteferdigheter

   3. Skøytestil

   4. Istemperatur

   5. Skøytejernets tykkelse.

For forskjellen på "skøyteferdigheter" og "skøytestil", se www.precisionblade.com. Det er vanlig og hensiktsmessig å se på disse samlet. Lette løpere (andre faktorer konstant) har behov for mindre ROH enn tyngre. Løpere med gode skøyteferdigheter/aktiv skøytestil (andre faktorer konstant) ønsker ofte en mindre ROH enn løpere på lavere nivå. Hard is krever mindre radius enn myk is. Et tykt jern må ha større radius enn et tynnere for å få samme bite angle.

Om valg av ROH

De aller fleste trenere anbefaler å begynne med stor radius, og gå mot en mindre radius etter hvert som det blir vanskeligere å ha god kontroll i hopp, landinger og svinger når ferdighetene blir bedre. 

Det er også verdt å legge merke til at stor radius gir bedre glid og høyere fart enn en mindre radius, og liten radius gir bedre bite enn en stor. Valg av ROH er i høyeste grad en individuell preferanse, i den forstand at det er løperen som vil merke når det er noe som ikke stemmer. Løperne bør vite hvilken radius jernet er slipt med, slik at de er kjent med hva som passer dem og hva de ev. skal bytte til. 

Løpere som følger rådet om å ikke bytte til mindre radius før det er nødvendig (ta en prat med treneren!) - vil få best utvikling i ferdigheter.

Vanlig ROH for kunstløpere ligger i området 11 mm - 16 mm (7/16'' - 5/8''). 

Diagrammet Guideline diagram for figure skating ROH brukes av flere skøyteklubber - nedenfor er det sammenstilt med erfaringer og anbefalinger fra www.precisionblade.com - samt med noen forenklinger (nivå 1 er lavere enn 2 og 3...). Precisionblade grupperer sine anbefalinger på en inndeling med "skating style" = 'soft' eller 'aggressive' og "skating skill level" = 'trainee', 'intermediate' eller 'advanced' - en inndeling man altså ikke finner direkte igjen i tabellen nedenfor. Men igjen - løperens preferanser og trenerens anbefalinger er avgjørende!

For nybegynnere er det vanlig å anbefale stor radius, f.eks. 14 mm - eller kanskje enda større - for at det skal være enkelt å stoppe. Den erfarne treneren Daniil Timin oppsummerer sine anbefalinger slik: 

"For the beginners and recreational skaters, I recommend to start out with a shallow ROH between 3/4″ to 5/8″ because with a deeper hollow you may have a hard time being able to stop. If you are an advanced skater, you can try to go with a deeper hollow – 1/2″ is probably the most popular grind among competitive figure skaters. But generally, I don’t recommend deeper cuts than 1/2″ because you don’t want to rely too much on your “sharp” edges. Instead, a skater should put their focus on working more with their knees and ability to control shallower edges which will lead to a cleaner, faster glide and an overall better skating skills. You also don’t have to stick with the same radius of hollow forever. You can try 1/2″ grind at first, and next sharpening, for example, ask to do your skates with a 5/8″ hollow. You’ll feel the difference for yourself and this way you’ll find out which style of sharpening you prefer."

Så er det bare - igjen - å minne om at jerntykkelsen har stor betydning, og at (f.eks.) 13 mm gir større dybde på et bredt enn på et smalt jern. For å sammenlikne effekten ("følelsen", "bite") må man beregne bite angle for hvert jern.

Mer om bite angle

Figuren nedenfor illustrerer hvordan bite angle enkelt kan regnes ut. 

Figurene nedenfor viser hvordan bite angle (regnet ut med formelen over) varierer med jerntykkelsen på tre vanlige jern:

Figuren nedenfor viser hvordan bite angle varierer på et Gold Seal-jern (John Wilson Gold Seal er såkalt tapered (avsmalnende). Det betyr at det er tykkest foran og smalest bak. Med andre ord vil det være slik (når jernet er slipt riktig - ikke alle har utstyr til å slipe jern med tapered-geometri) at det er dypest slip (størst bite angle) foran. Bakover blir altså bite angle mindre, og slipen grunnere.

Les mer om kunstløpjern for eksempel her:

• https://scarletskater.wordpress.com/2017/06/01/choosing-figure-skating-blades/ 

• CHOOSING A BLADE - Skates US  

Bør piggen slipes?

Løftet (kommer.... se illustrasjon under) vil endre seg litt hver gang man sliper. En god sliper tar av så lite jern som mulig, men etter hvert vil løftet bli lavere. Noen løpere bruker jernene sine lenge, og med mange slip vil de venne seg til at løftet blir lavere og lavere. Da blir det naturligvis veldig vanskelig å venne seg til nye skøyter som har riktig løft. Løsningen er (med mindre man bytter jern før problemet oppstår) å sørge for at løftet er konstant - og da må man av og til slipe piggen. Til det bruker man en vanlig fil, og man sørger for å feste skøyta godt.

For å sikre at løft (og jernets profil) ikke endrer seg, kan man tegne av profilen og notere løftet - ev. bruke et verktøy som viser både løft og plassering av "sweet spot". Hvis man aldri sliper piggen, bør jernet ikke brukes når sweet spot eller løft faller utenfor det akseptable. Mange velger da å bytte jern, fordi de mener det er gunstig å sikre at profilen er "original".